Bøker har alltid for meg vært en viktig kilde til innsikt om mennesker som tar andre valg enn meg selv og de jeg kjenner…
Dette er boken om Christopher Johnson McCandless og hans kamp for individuell frihet og mot det etablerte karrieresamfunnet. Min historie starter med et nachspiel i april hos en kompis og en sang på hans mobiltelefon… Sangen var ”Society” av Eddie Vedder – og er fra et soundtrack album til filmen Into the Wild – basert på boken av John Krakauer… Det meste av teksten i dette innlegget er hentet fra boken til Krakauer.
Dette er historien om Chris J. McCandless aka: Alexander Supertramp.
Sommeren 1990 var han ferdig med universitetet med gode nok karakterer til å bli vurdert på Harvard. Chris ville heller ut å se på landet og startet sin tur med bilen, og haiket senere. Endelig mål var Alaska. Han forkastet den amerikanske drømmen – mot å finne seg selv. Bilen ble forlatt sommeren 1990 ved Coloradoelven. I september 1992 ble han funnet død i Alaska. Dødsårsak: SULT
Chris var åpenbart en smart gutt, med sterk innflytelse på de menneskene han møtte. Han var ingen materialist, og hadde en drøm om å leve av hva landet (villmarken) hadde å gi. Et åpenbart unikt og spennende valg. Han var imidlertid ingen sosialist (republikaner) men donerte sine sparepenger til humanitær organisasjon.Han campet mer og mer alene. Tok strøjobber når han måtte ha penger. Hva er målet med livet?, hvilket avtrykk skal jeg sette igjen? etc. var spørsmål Chris stilte seg.
"Mr. Franz I think careers are a 20th century invention and I don't want one."— Alexander Supertramp
Chris leste mye, der favorittene var Leo Tolstoy, Henry David Thoureau og Jack London.
"Rather than Love, than Money, than Fame, give me Truth."— Henry David Thoreau
"If we admit that human life can be ruled by reason, the possibility of life is destroyed." - Leo Tolstoy
Flere deler disse verdiene - hvorfor reiste han på denne ekstreme turen som kom til å ta hans eget liv? Han var opptatt av at det ikke skulle være mulig å sulte i USA og jobbet aktivt humanitært med dette… Han begynte å omtale de rike på skolen svært negativt og som overfladiske. Chris hadde et ”vanlig” ungdomsopprør. Så fant han ut at faren hadde levd et dobbeltliv når han selv var baby. Familieverdiene ble forkastet – han skulle ut og oppleve Amerika. Bort… Chris ble aktivt påvirket av bøkene han leste. Både Londons villmarksbeskrivelser og Thoreau og Tolstojs antimaterialisme. Chris ble mer og mer opptatt av å klare seg selv uten sivilisasjonen. Thoreaus ”Civil Disobedience” ble lest hyppig. Han søkte en større mening i livet…
"Wilderness appealed to those bored or disgusted with man and his works" - Roderick Nash
”Wilderness and the American mind”
Chris var en av de som tenkte at mulige farer ikke gjaldt for ham… Som så mange andre unge menn og kvinner. Det er derfor unge burker narkotika og drikker mer enn de bør, kjører fortere enn de bør og… VERVER SEG TIL KRIG. Chris var derfor ikke annerledes – men han brukte villmarken som sitt tilskudd av adrenalin.
I april 1992 kommer han frem til ”the stampede trail” i Alaska. Han krysser elven og går innover i landet. Dette skal bli hans rubicon... Han finner en forlatt buss og bruker den til basecamp. Han har god kunnskap om hva man kan spise av vegetasjon og lærer seg jakt. Han lever godt hele våren, men blir lei isolasjonen og ønsker å komme tilbake til sivilisasjonen i juli. Han leser Tolstojs ”Family Happiness. … only certain happiness in life is to live for others…
Elven er imidlertid nå så stor at den ikke lar seg krysse. Han går derfor tilbake til basecamp og venter på august…
It’s nearly impossible for modern man to imagine what it is like to live by hunting. The life of a hunter is one of hard, seemingly continuous overland travel… Above all, the life of a hunter carries with it the threat of deprivation and death by starvation. - John M. Campbell, ”The hungry summer”.
Chris gjør to fatale feil…
1)Han har lenge spist mindre enn han trenger og har gått ned drøye 25 kilo
2)Han samler en ”peanøttlignende” vekst i en pose for oppbevaring, for å slippe å hente mat hver dag.
”Peanøttene” får en usynlig mugg i posen som blir giftig. Han får diaré, oppkast og klarer ikke å ta i seg mat og drikke. Nå går det raskt nedover.
Stadiene ved sultedød er: at kroppen begynner å konsumere seg selv, muskelsmerter, hårtap, svimmelhet, man blir kortpustet og ekstremt sensitiv til kulde…
30. juli: Extremely weak, fault of pot. seed. Much touble just to stand up. Starving. Great jeopardy
5. august: Day 100! Made it! But in weakest condition of life. Death looms as serious threat. Too weak to walk out. Have literally become trapped in the wild – no game.
12. august: I have had a happy life an thank the lord. Goodbye and may God bless all!
Chris J. McCandlesslevde ut det livet han ønsket. Han klarte imidlertid ikke å avslutte den siste turen og døde ca 18. august 1992. Han levde mer i løpet av to og et halvt år – enn svært mange gjør i løpet av 70 år.
