mandag 30. august 2010

FFK - får nøyaktig som fortjent!


At noe er galt i denne klubben er hevet over enhver tvil. Søndagens 1-3 tap over Follo er bare én av mange hendelser som understreker at noe er galt etter Grønnhagen ga seg som trener. Har laget for dårlige spillere (individuelt sett) i forhold til ambisjonen om å kommet tilbake til Eliteserien? Er sammensetningen av spillerne feil? Har treningsopplegget vært for hardt? Er facilitetene for dårlige for en slik klubb? Er trenerteamet satt sammen feil?

Jeg mener svaret på alle ovenstående spørsmål er; Nei!

Laget har mange nok gode spillere. Det er ingen plasser vi mangler er eller er overrepresentert på. Treningsopplegget har (slik jeg har lest det) vært godt i vinter. Facilitetene er blandt de beste i hele Norge - uansett serie. Vi har gode nok talenspeidere, keepertrenere og spillerutviklere.

Det laget mangler er en skikkelig leder! En som kan vise retning, en som spillerne respekterer - som sjef, og ikke som kompis. En som spillergruppa ikke kontrollerer og styrer i den retning de selv ønsker .

For er det noe som er galt i klubben - så er det åpenbart en helt gal kultur. For meg som ser dette fra sidelinjen ser det ut til at klubben styres av en sutrete spillergruppe. Paradokset er at det er en sterk korrelasjon mellom denne gruppen spillere, og de som ikke var i føste ellveren til Tom Nordlie.

Sett med mine øyne, har spillerne (og spillergruppen spesielt) fått det akkurat slik de ønsker - en utdydelig sjef, som gang på gang sier at "Nå skal vi ta grep", uten at det skjer endringer. Toppen av naivitet er når man gjør det samme som man alltid [les: siste halvannet året] har gjort - og forventer et helt nytt og annet resultat.

Jeg tror ikke vi trenger å sparke Tom Freddy - det er for meg en altfor enkel løsning. Dessuten mener jeg han gjør en super jobb som hjelpetrener. Men han er ikke den lederen laget trenger i dag.

Jeg kommer fortsatt til å være patriot - uansett hvilken divisjon vi spiller. Men jeg mener FFK ikke har noen overlevelsesmulighet i Eliteserien, dersom det er spillergruppa som styrer klubben.

fredag 27. august 2010

Rolling Stones kveld - 20 beste låter!


Hvor skal man egentlig begynne? Utgangspunktet er uansett guttekveld med Rolling Stones som tema. Et fantastisk band med en fantastisk låtkatalog, som følgelig krever en erfaren og fintfølende hånd til å plukke ut de 20 aller beste låtene.

Konserten sommeren 1991 på Ullevål stadion fremstår fortsatt kyrstallklart, der Erik K. og jeg står på andre rad - med Keith Richards 2 meter foran oss! Han gyver løs på "Start me up". Sjelsettende opplevelse som huskes resten av livet!

Jeg ble Stones fan på slutten av 80-tallet, har lest masse og fulgt med på bandet siden den tid, og føler meg derfor kvalifisert til å sette opp listen. Den er som følger (med albumreferanse);

  1. Gmme Shelter, Let It Bleed
  2. Jumping Jack Flash, Hot Rocks (studioversjon)
  3. Shine A Light, Exile On Main St.
  4. Doo Doo Doo Doo Heartbreaker, Goats Head Soup
  5. Sympathy For The Devil, Beggars Banquet
  6. One Hit, Dirty Work
  7. Winter, Goats Head Soup
  8. You Can't Always Get What You Want, Let It Bleed
  9. Hand of Fate, Black & Blue
  10. Beast Of Burden, Some Girls
  11. Sway, Sticky Fingers
  12. Can You Hear Me Knocking?, Sticky Fingers
  13. Honkey Tonk Women, Hot Rocks (studioversjon)
  14. Let It Loose, Exile On Main St.
  15. Brown Sugar, Sticky Fingers
  16. Play With Fire, Out Of Our Heads
  17. Monkey Man, Let It Bleed
  18. Paint It Black, Hot Rocks
  19. Heart Of Stone, Hot Rocks
  20. Start Me Up, Tattoo You
Antar at det er flere meninger om dette og noen savner sikkert f.eks. Tumbeling Dice, Angie, Ruby Tuesday, Memory Motel, Rocks Off, Salt Of The Earth, Midnight Rambler, Sweet Virginia, Comming Down Again og Far Away Eyes. Men jeg mener ingen av de kommer inn på top 20!
Problemet med en slik liste er åpenbart ikke å velge 20 låter. Problemet er hva du skal velge bort.

Du er likevel velkommen til å kommentere lista - dersom du har sterke følelser for dette bandet!

torsdag 26. august 2010

Birken? Nei takk. 40-års krisen med rak rygg!

Dette er helgen der menn skal være menn, sympatiske trekk legges til side - der man på liv og død (bokstavelig oppfattet av enkelte har jeg inntrykk av), skal sykle fra Rena til Lillehammer. Om jeg skal delta? Nei Takk! Jeg tar heller 40-årskrisen med fatning og rak rygg. For sjelden har vi sett en midtlivskrise materialisere seg sterkere enn nettopp Briken i sine tre ulike former. Man må jo ikke sykle. Løpe eller langrenn er også alternativer - eller det ultimate, alle tre samme år!

"40 år - kanskje. Men fortsatt ung og viril. Jeg kan nemlig sykle over 9 mil"

Sportsbutikkene ler herfra til banken og tilbake, flere ganger. Kampen om å få delta blir stadig (for meg helt uforståelig) vanskeligere og vanskeligere. Det som irriterer meg mest er presset som eskalerer i landets bedrifter om deltakelse. Der det å sykle Birken blir den største selvfølge. Enkelte nettsteder har sågar anbefalt deltakerne om å sette Birken opp på CV'en. Det kan åpenbart være vanskelig å være den eneste i en ledergruppe (som preges av en misforstått machokultur) som ikke ønsker å delta. Denne kulturen har vi heldigvis ikke i det selskapet jeg jobber i. Men alle har det helt sikkert ikke like lett som meg, når spørsmålet kommer opp i november en gang og påmeldingen starter.

Uansett - det er meldt om regn og vind og alt det machoværet som er mulig å håpe på. Når dere igjen sitter på sykkelen lørdag formiddag, etter å blitt dyttet overende av en idiot med dårligere tid enn dere. Når dere ikke klarer å skille mellom gjørme, snørr og energi-gel. Når det regner på tvers og temperaturen kryper ned mot 10-11 grader...

Husk at da sitter jeg i biblioteket mitt og leser "Brennevinsdagboka" av Hunter S. Thompson, der lekre toner av Miles Davis kommer ut av høytalerne, med et glass nydelig 15 år gammel Matusalem rom. Min eneste bekymring er hvorvidt jeg skal skru varmekablene i gulvet noe ned.

Måtte den beste vinne. GOD TUR!