fredag 31. desember 2010

På tide å lære seg mandarin?

Første gangen tanken slo meg om at Kina kanskje er ute etter verdensherredømme var etter jeg leste boken ”Kineseren” av den svenske forfatteren Henning Mankell. Mankell skriver her om Kinas ønske om å investere i Afrika på samme måte som det vestlige samfunnet har investert (hvert fall kjøpt varer) i Kina. Kina flytter handelen til et nytt underutviklet kontinent som i tillegg sitter på store naturressurser – på samme måte som Vesten har utnyttet billig arbeidskraft i Kina i mange år. Boken kom ut for drøye to og et halvt år siden – så tankene om Kinas målsettinger ble ikke sådd i mitt hode for så veldig lenge siden.

Verdensherredømme er åpenbart rimelig ambisiøst – og nesten krigersk negativt ladet ord. Global dominans er kanskje bedre. Jeg innrømmer velvillig at det kan hende jeg er helt på villspor – og at artikkelen kan fremstå som en dårlig oppdiktet konspirasjonsteori. Men hva om målsettingen om verdensherredømme hver fall var delvis sann? Hvordan vil det påvirke våre neste generasjoner?

Kinas utvikling – verdens nest største økonomi:
Aftenposten skrev (allerede) i 2006 at Kinas økonomi har vokst med 9 prosent årlig i 25 år og at Kina var blitt verdens 6. største økonomi.

I august i år har Kina gått forbi Japan og er blitt verdens nest største økonomi skrev E24.no som de igjen hadde sakset fra Bloomberg.

Veksten ser ut til å ingen ende ha. Kina var i praksis uberørt av finanskrisen (ikke sammenlignbart – men i likhet med Norge) – noe som gjør at de nå i etterkant av krisen sitter med store midler for oppkjøp i resten av verden.

Kritikk av Kinas vekst
Kina får en del kritikk for manglende fokus på miljøvern – der jeg personlig opplevde hvor mye forurensing som er i lufta ved mine to besøk i Kina. T-banen er svært fullstappet (intimsonen må du legge fra deg hjemme), alt på gateplan er skittent – i tillegg til en summende støy som aldri tar slutt, uansett tid på døgnet. Forurensingen er et resultat av at energiforbruket i landet har eskalert fordi flere innbyggere har mer penger til forbruk enn tidligere. De kinesiske styresmakter har mer fokus på vekst enn på miljømessig vekst. Som jeg har skrevet i en tidligere artikkel mener jeg at miljøvern kun er en luksus for de aller rikeste. Kina er ikke der enda, og mangler følgelig fokus på området.

Kina får også kritikk (spesielt fra USA) for nå å holde valutaen på et kunstig lavt nivå. Dette gir Kina store konkurransefordeler for sin eksport, og senker salget av nasjonalproduserte varer i den vestlige verden. Jeg synes det da er betimelig å stille spørsmålet om vi [den vestlige sivilisasjonen] er i posisjon til å kritisere dette? Vi som har fråtset i billige varer fra Kina i en årrekke. Vi som i Norge har hele kjeder som har skapt millionærer på billige Kina varer (eks. Europris og Nille). I tillegg kommer produkter som selges i dagligvarehandelen, i lekebutikker og annen faghandel. Det er svært få forbrukere som kan si at de aldri har kjøpt denne type produkter i en eller annen form.

Hvorvidt disse produktene har vært produsert under uverdige forhold med 18 timers arbeidsdager, av barn etc. – det har du kanskje tenkt på, men vi har åpenbart vært villige til å se bort fra dette fordi vi kunne spare noen kroner.

Nå sier jeg ikke at alle produkter produsert i Kina skapes under uverdige forhold, men vi leser likevel om dette relativt ofte og vi vet at selgerne i Norge sjelden har 100% kontroll på alle fabrikker og produksjonslokaler. Noen fabrikker fungerer som skrytefabrikker og nærmest showroom for vesten, der andre fabrikker lenger inn i landet – bare er fabrikker.

Kina og Europa
Kapitaliseringen og privatiseringen av landet skjer i strukturerte former, med de altoverskyggende myndighetene som den store bremseklossen. Vi får dermed ikke et nytt Russland, der en liten del mennesker ble svært rike, mens resten av landet fortsatt ikke fungerer.

Kineserne har kanskje evnen til å tenke to tanker samtidig. De bygger opp landet, infrastrukturen, delprivatiserer og utvinner naturressurser hjemme i på en måte som gjør at inflasjonen og veksten ikke blir ukontrollert. Har man en vekst på 9 prosent hvert år i over 25 år kan det vanskelig sies annerledes enn at de har full kontroll.

Denne kontrollen er åpenbart noe sterk – i flere sammenhenger for sterkt. I forbindelse med fredspristildelingen til Liu Xiaobo sperret kinesiske styresmaker hjemmesidene til NRK, BBC og CNN. Det kaller jeg kontroll. Åpenbart for sterk kontroll – og at det påvirker den jevne kineser i forhold til hvilke nyheter som fortelles og hvordan de fortelles er det liten tvil om. Kanskje ikke helt ulikt hvordan det Arbeiderpartistyrte NRK kunne fortelle sine nyheter i flere tiår uten konkurranse på nyhetsvinkling og innhold. Det er antakelig ikke så rart at Arbeiderpartiet gikk fra rundt 50 % (lenge før TV 2 ble lansert) til at de har vært nede i 25 % på meningsmålingene. Det er tungt å gi fra seg nyhetsmakten. Arbeiderpartiet kommer aldri tilbake til 50 % igjen – det kan jeg si med sikkerhet.

Kina investerer i land andre flykter fra. Kineserne investerer i infrastruktur for å skape seg handelsfordeler som det blir vanskelig å ta fra dem igjen. Aftenposten skriver 15. juni i år at Kina bygger brohode i Europa. Kineserne bygger et nettverk av veier, havner og rørledninger – en moderne silkevei for å fremme sin egen handel. økonomi, på samme tid som andre investorer løper i motsatt retning. Kineserne oppmuntres av incentiver fra myndighetene og tilbudspriser på bunnivå.

Kjernen i denne planen er ombyggingen av havnen i Pireus til å bli Middelhavets Rotterdam.

Kineserne vil skape en moderne innfallsport for kinesisk industri som eksporterer varer til forbrukere i Europa og Nord-Afrika. I forrige uke fikk den kinesiske shippinggiganten Cosco full kontroll over den store containerhavnen i Pireus, like sør for Athen. Den greske regjering, for sin del, har påtatt seg oppgaven å håndtere de mektige fagforeningene for å sikre kineserne muligheten til å innføre tiltak for å øke produktiviteten og effektiviteten.

Kina og resten av verden
Kineserne har satset milliarder fra Angola til Peru for å sikre leveransene av naturressurser som kan gi mer føde til Kinas rødglødende økonomi, i tillegg til å sikre uhindret og kostnadseffektiv frakt for landets eksport til utlandet. Investeringene her i Hellas er ifølge analytikere en del av Kinas planer om å skaffe seg et nettverk av veier, rørledninger og havner for å stimulere handelen mellom øst og vest.

27. desember kunne vi igjen lese i Aftenposten om hvordan Kina bygger i Afrika. Kineserne har kunnskap og maskiner for å bygge ut infrastrukturen raskt. Afrikanerne tar imot med åpne armer, både fordi de trenger rask utbygging, men også fordi kineserne ikke stiller noen spørsmål.

De stiller hvert fall ikke spørsmål eller krav enda. Men det er det åpenbart at kineserne kommer til å gjøre på et eller annet tidspunkt.

Verdensherredømme
Kina investerer store summer rundt om i verden for å skape handelsmakt. Det er lite som tyder på at Kina i overskuelig fremtid vil komme i en økonomisk skvis der de må selge fra seg disse rettighetene igjen. Med investeringsevne, investeringsvilje og en kultur som preges av tålmodighet og steinhard disiplin kan Kina bli den som lager reglene for internasjonal handel om relativt kort tid.

Et (lite tiltalende) ordtak er at penger har samme tiltrekningskraft på kinesere – som sukker har på maur. Det økonomiske motivet for alle disse investeringene utenfor sine egne grenser – men som skal åpne andre grenser er derfor interessant. Spesielt siden landet er så stort og har så mange innbyggere.

Om de går for verdensherredømme er nok noe annerledes enn at de ønsker å kontrollere mer av verdenshandelen. Jeg er derfor den første til å si meg enig med dere som mener jeg har skutt med grov kaliber når det gjelder Kinas målsettinger. De kommer uansett til å sitte på en svært stor makt. Vår egen Jens Bjørneboe sier i boken ”Frihetens øyeblikk”; Makt – betyr bare én ting; adgang til å påføre andre smerte. La oss håpe kineserne har andre planer. Det kan uansett være på tide å lære seg mandarin.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar