Er politisk korrekt "Keiserens nye klær"?

Her om dagen fortalte en venn til meg at han hadde sett ”The Expendables” (den nye filmen til Sylvester Stallone m.fl.) – og han ga den terningkast 8! Denne overlegne positive kritikken gledet meg stort, fordi det utstråler en styrke å elske en film som er så langt unna politisk korrekt som det er mulig å komme. For en fantastisk befriende kommentar – for en sjeldenhet.

Jeg tipper du, til en viss grad, er opptatt av fasaden din. Det er noen interesser du liker å bli gjenkjent på. Du kjenner helt sikkert også til hva dine venner og bekjente liker å bli gjenkjent på – i tillegg til at noen er mer opptatt av disse faktorene enn andre. Det samme gjelder når vi møter nye mennesker, som ofte ønsker å presisere sin personlighet ved å overfokusere på enkeltinteresser. Da blir det kanskje enda tydeligere, fordi man har kortere tid på å plante sin ønskede identitet.

Noen baserer sine interesser etter lister du finner i for eksempel Elle, Natt & Dag, GQ eller på P2 – der det viktigste er å ha interesser som hever seg over allmennkulturen. Jobbe seg opp mot den kulturelle elite, ved å jobbe beinhardt med å finne det nye, det siste, det som nesten ingen har hørt om. Når elementet har levd en viss periode, og ikke minst spred seg ned til neste litt større gruppe, så må det forkastes og behandles som gårsdagens nyheter.

Nå gjelder dette ikke bare kulturelle aktiviteter. Det kan like gjerne være mat, drikke, TV-programmer (eller forkastelsen av TV som underholdningselement), holdning til sosiale medier, teater, opera etc.

I overkant banalt kan eksemplene være at; Når sukkerholdig brus er tabu, når røyking er bare trist (og du behandler de som syke og avvikere), når pølser er ekkelt, når mangel på medlemskap i treningssklubb er uforståelig, når det er flaut å spise potetgull offentlig, når kriminallitteratur blir hjernedødt, når taco på en fredag er harry, når det du ikke kan se live på en scene er ikke verdt å se, når TV er for ”grasrota” og når du ikke hører på et band som startet før år 2005 – da er du kanskje for politisk korrekt.

Dersom du blir for korrekt kan noen av oss bli skeptiske. Du er opptatt av det samfunnet oppfatter som korrekt – hele tiden. Du blir litt "verdensmester i ting som faktisk ikke betyr noe".

Mine mest spennende venner har minst en ”greie” jeg ikke klarer å forstå, minst et avvik i interessene som ikke henger sammen med resten av personligheten. Det gjør disse personene uforutsigbare, og er åpenbart med på å gjøre dem litt mer spennende.

Hva er din bibel?

Er man typen som hele tiden har kontroll på hva som ”gjelder” eller politisk korrekt, innenfor alle områder, er opptatt av å få sagt dette så ofte som mulig, samt bruker det som leveregler. Da mener jeg denne personen egentlig står som keiseren i eventyret til H. C. Andersen (med noen beundrere) - men egentlig helt naken (eller i undertøyet for å være presis). Jeg ser de da som uten egne meninger og identitet. Da blir jeg raskt denne lille gutten (eller var det en jente?) fra eventyret og påpeker deres mangler på selvstendige tanker – for mer kjedelige mennesker kan jeg faktisk ikke tenkte meg.