Det er spesielt setningens del om ”å legge grunnlaget for de tiltak som kreves” som er interessant. Hvordan har du opplevd og etterlevd den store forskjellen siden 2007? Dette er en vanskelig materie, men det er på sin plass å se hvor vi har beveget oss siden 2006/07.
Våren 2008 var alt fortsatt gull og (bokstavlig talt) grønne skoger. Miljøet hadde fortsatt god spalteplass i mediebildet. Det var på høsten alt raknet. Høsten 2008 kom finanskrisen dundrende inn og veltet den ene storbanken etter den andre. Dette tok all spalteplass i avisene, og global oppvarming ble fjernet med et pennestrøk i aktualitetsbildet. Vi ble kjent med uttrykket ”Subprime”, som i praksis betyr at inntektssultne banker ukritisk deler ut lån til ulikvide kunder som absolutt ikke skulle hatt lån. Disse kundene var det mange av.
Børsene over store deler av verden halverte sin verdi i løpet av høsten 2008 som en dominoeffekt av bankkonkurser. Det var et ufattelig stort kronemessig verdifall, som igjen gjør at muligheten til å låne og investere i arbeidsplasser og vekst for fremtiden – blir borte. Det ble veldig dårlig makroøkonomisk stemning.
Klimamøtet i København:
For å heve fokus på miljø ble det holdt konferanse i København desember 2009. Målsettingen var å få på plass en ny Kyotoavtale – Kyoto 2. Målet med klimamøtet var å få underskrevet en avtale som forplikter verdens mektigste land (og verdens største forurensere) til å gjøre tiltak som begrenser den globale oppvarmingen til to grader.
Det verden imidlertid fikk var en avtale med en intensjon om å begrense global oppvarming til to grader. Som vi ser er ikke dette helt det samme som målsettingen. Det er stor avstand mellom ”Intensjon om” og ”forpliktelse”. Med finanskrisen hengende over seg var det ikke rom for verden å ha to tanker i hodet samtidig. Miljø OG økonomi – det ble for vanskelig.
Dagens situasjon for prosjekter (fra Aftenposten):
Miljøkommunene: I 2007 ble Ås kommune, sammen med 21 andre kommuner, utpekt av daværende regional- og kommunalminister Åslaug Haga (Sp) til å være fyrtårn som skulle gå foran og være til inspirasjon i «tidenes klimadugnad». Store resultater skulle kunne fremvises på kort tid. Tre år senere er resultatene uteblitt der prosjektet verken har fokus eller oppfølging.
Kildesortering i Oslo: Sluttføringen av «kommunens viktigste miljøtiltak» er stanset på ubestemt tid. Årsaken er at flexus-kortet og nye Holmenkollen ble for dyre prosjekter. Et nytt hopp ble altså prioritert fremfor miljøet. Et prestisjeprosjekt av en hoppbakke som ble 280 millioner dyrere enn antatt. Sover Oslo Byråd godt om natten med en slik prioritering?
Konklusjon:
Jeg er ikke mindre kritisk til mitt eget bidrag for en mer miljøvennlig verden. Jeg klarer ikke å engasjere og motivere meg, og jeg skjønner ikke hvorfor. Å ta vare på planeten blir av en eller annen uforklarlig grunn ikke viktig nok!
Tidsaspektet er åpenbart viktig. Det er antakelig lite som vil endre seg i min tid på jorda, uansett om jeg sorterer søppel, bruker sparepærer, reduserer mitt Co2 utslipp. Jeg er derfor nærmest sjokkert over min egen egoisme. Jeg har valgt å få barn men klarer paradoksalt ikke å motivere meg for en sunn fremtid.
Det kommer helt sikkert en ny miljøbølge, nye generasjoner med nye krefter som ønsker å se litt lenger enn sin egen navle. Forhåpentligvis om ikke så altfor lenge. Vi andre får smøre oss med tålmodighet, og mens vi venter får vi bruke vårt Flexuskort opp for å se verdenscuppen i stor bakke et par ganger – som ble prioritert over miljøtiltak for hovedstaden.
Det kan se ut til at miljøvern er en luksus vi ikke unner oss før alle andre behov er dekket – og følgelig blir det største av alle typer luksus. Konklusjonen sett med mine øyne er at når våre økonomiske og materielle rammer trues – så er miljøet, herunder våre neste generasjoners mulighet for gode og sunne omgivelser, det første vi velger bort.
Også her er vi oss selv nærmest – hvert fall de fleste av oss. Dessverre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar